Natur som part i saken
Apr 04, 2024De nye standardene fra EU som skal veilede de berørte selskapene om hvordan de skal rapportere på bærekraftsinformasjon inneholder en ganske overveldende mengde informasjon, men en av detaljene jeg har lagt merke til er at naturen har fått status som en såkalt ‘stille interessent’. Så hva betyr dette?
Kort fortalt er interessenter de som blir berørt av selskapets drift, eller også de som kan påvirke selskapet på en eller annen måte. Typiske eksempler er aksjonærer, investorer, kunder, myndigheter, lokalbefolkning etc. Felles for disse er at de som regel på et eller annet vis forholder seg til mennesker og deres interesser. Men på side side 22 i EUs nye standarder for bærekraftsrapportering kan man altså lese følgende (min utheving):
«AR 7. Nature may be considered as a silent stakeholder. In this case, ecological data and data on the conservation of species may support the undertaking’s materiality assessment.»
Dette at naturen nå inkluderes i EUs standarder som ‘interessent’, fikk meg til å tenke på en artikkel jeg leste en gang om hvordan dyr i middelalderen visstnok kunne bli stilt for retten og dømmes for forbrytelser. Rotter ble anklaget for å ha ødelagt avlinger, termitter for å ha ødelagt hus og en stakkars hane for at han visstnok hadde lagt et egg. Griser var visst særlig utsatt for å få anklager mot seg.
At disse stakkars dyrene ble stilt for retten og dømt for lovbrudd
synes vel mest absurd for oss i dag, men hva slags rettslig stilling naturen har i ulike lovverk er et høyaktuelt spørsmål. Det er derfor jeg finner det interessant at naturen har fått status som en ‘stille interessent’ i EUs nye regime på bærekraftsrapportering. Naturen har med dette blitt en slags ‘part i saken’ for selskapene som må rapportere på bærekraftsinformasjon.
Det finnes også andre eksempler på hvordan natur, eller deler av naturen, på en mer grunnleggende måte har fått status som ‘part i saken’ rundt omkring i verden, enn det vi finner i EUs nye rapporteringsregler innen bærekraftsinformasjon.
Synes du dette høres søkt ut – at natur kan oppnå en slik rettslig status og at dette strider mot all fornuft? I så fall anbefaler jeg å lese på side 7 og 8 i denne avhandlingen: Naturen som rettssubjekt. Kan miljøproblemene løses ved å gi naturen rettigheter? Her vises det til at «Historisk har rettssubjektet og hvilke rettigheter det eventuelt skal gis vært i stadig utvikling.» For eksempel har slaver vært definert som ‘ting’ (objekter), nyfødte var tilnærmet rettsløse i tidligere tider, og selskaper har ikke alltid hatt status som et rettssubjekt eller ‘juridisk person’.
I lys av dette synes jeg det er interessant å se hvordan synet på natur og dyr har endret seg over tid. Fra å bli stilt til doms for forbrytelser som dyrene ble anklaget for å ha begått ovenfor oss mennesker, til at en nå tilsynelatende erkjenner at det er behov for at natur må beskyttes fra oss mennesker og våre forbrytelser.
Men med tanke på at det blir stadig mindre natur i verden, og at selskaper som ‘kun’ er en abstrakt sosial konstruksjon allerede har status som rettssubjekt med plikter og rettigheter, så er det kanskje på tide at naturen også får status om rettssubjekt og blir en likeverdig part i saken?
Hva synes du?
NB! Illustrasjonsbildet øverst er fra filmen The Hour of the Pig. Filmen er satt til Frankrike på 1400-tallet og handler om Barthélemy de Chasseneuz (Colin Firth), en advokat som på den tiden visstnok fungerte som talsmann for dyr som ble anklaget for forbrytelser. Foto: Miramax