Hjem Om TrippelBunnlinje Blogg Påmelding Miljøfyrtårn

Trippel Bunnlinje

 

Name of the Game

Apr 04, 2024

Små justeringer i en situasjon kan markant endre folks motivasjon og adferd. Ett eksempel som illustrerer dette er beskrevet i forskningsartikkelen "The Name of the Game: Effects". Artikkelen beskriver et eksperiment hvor en finner at kun navnet på spillet avgjør i hvor stor grad spillerne samarbeider. Hvis spillet het ‘The Wall Street Game’ samarbeidet om lag 30% av spillerne. Var navnet derimot ‘The Community Game’ samarbeidet om lag 60% av spillerne. Det er det man tørt kan konstatere er en signifikant endring i adferd. Eksperimentet som artikkelen beskriver er selvfølgelig strengt kontrollert, og det er vanskelig å måle en slik effekt i den virkelige verden. Men noen ganger tar virkeligheten interessante vendinger hvor det er lett å se for seg at denne type effekter kan være relevante.

I kjølvannet av at EU lanserte sin grønne giv har en rekke lovendringer blitt introdusert for å redusere klimagassutslipp, tilrettelegge for grønn vekst og et mer bærekraftig samfunn. Finanssektoren har også fått sitt gjennom Handlingsplan for bærekraftig finans. De siste årene har EU først introdusert taksonomien, og nå et nytt sett med rapporteringskrav for selskaper på bærekraft gjennom direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD).

Hensikten med de nye reglene er å endre pengeflyten i samfunnet. Mindre penger skal gå til selskaper og aktiviteter som ikke er bra for mennesker eller naturen, og mer penger skal gå til selskaper og aktiviteter som bidrar positivt. Et av kravene som skal bidra til dette er at informasjon om bærekraft skal likestilles med informasjon om selskapers resultatregnskap og balanse i selskapers årsrapport.

Det er flere ting som fascinerer meg med dette. Én ting er det åpenbare at de nye reglene tilrettelegger for at banker og forsikringsselskaper kan tilby bedre betingelser til selskaper med aktiviteter som klassifiseres som bærekraftige. Det i seg selv er en game changer. Men det som fascinerer meg enda mer er at rapporteringsregimet endrer historien vi forteller oss selv om hva vi verdsetter og setter pris på i samfunnet. Sånn helt konkret.

Et regnskap skal nemlig si noe om hva et samfunn anser som verdifullt, og verdt å regne på. Eller med skatteetatens egne ord: «Formålet med årsregnskapet er å formidle nyttig og relevant informasjon om virksomhetens samlede økonomiske utvikling og finansielle stilling.» Fra og med regnskapsåret 2024 vil hva som anses som nyttig og relevant informasjon fra børsnoterte selskaper med mer enn 500 ansatte være radikalt endret. Fra 2024 vil for eksempel informasjon om klimautslipp være likestilt med inntekter, kostnader og selskapets gjeldsgrad. En så radikal redefinering av hva et samfunn verdsetter er rett og slett sjelden kost.

Tar en så i betraktning resultatene fra eksperimentet «The name of the game: Effects» skal det ikke mye fantasi til for å kunne tenke seg at både ledere, ansatte og styremedlemmer i disse selskapene kan oppleve at “spillet de spiller” har fått et nytt navn. PWC sin siste årsrapport har endog gjort det helt konkret: Års- og bærekraftsrapport 2022. Men vil det endre på “spillernes” adferd og motivasjon? Det gjenstår å se.

Fortsettelse følger.

TRIPPEL BUNNLINJE

Forstå mer rundt bærekraft og bærekraftsrapportering?

Få neste blogginnlegg og andre nyheter fra TrippelBunnlinje rett i e postkassa: